beretter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; beretteren, berettere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beretteren
ubestemt form flertall
berettere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bere´t:ər]
BETYDNING OG BRUK
litterært
person som beretter
SITATER
-
beretteren paastod, at det skulde virkelig være gaaet til saaledes
-
denne beretter befinner seg på et bestemt punkt i sitt eget liv
-
når det [brevet] her gjengis i tidens språkdrakt, er det fordi det har en duft av anno dazumal som beretteren ikke har hjerte til å fjerne