Det Norske Akademis Ordbok

beramme

beramme 
verb
MODERAT BOKMÅLberammet, berammet, berammelse, beramming
preteritum
berammet
perfektum partisipp
berammet
verbalsubstantiv
berammelse, beramming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bera´m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk berāmen; jf. be- og ramme
BETYDNING OG BRUK
1 
mest formelt
 fastsette tiden for (en hendelse)
EKSEMPEL
  • beramme et møte, en generalforsamling
SITATER
  • i det … til om en halv time berammede møte
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 123)
  • og søretssagen over prøjseren … er berammet til tirsdag?
     (Jonas Lie Rutland 132 1880)
  • tre ganger fikk vi beskjed om at eksekusjonen var berammet til grålysningen neste dag
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
2 
fastsette (tiden for et møte e.l.)
SITAT
  • han kom … til berammet tid
     (Bernt Lie Mot Overmagt 168 1907)