Det Norske Akademis Ordbok

beplette

beplette 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbeplettet, beplettet, bepletting
preteritum
beplettet
perfektum partisipp
beplettet
verbalsubstantiv
bepletting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beple´t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og plette
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
 sette flekker på
; flekke til
SITATER
  • endog hans hvide strømper blev beplettede paa det skrækkeligste
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 13 1900)
  • har du nogengang holdt af et menneskeminde, slig at det aldrig kunde beplettes for dig?
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 33)