Det Norske Akademis Ordbok

beobakte

beobakte 
verb
Informasjon
BØYNINGbeobaktet, beobaktet, beobakting
preteritum
beobaktet
perfektum partisipp
beobaktet
verbalsubstantiv
beobakting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beå´b:aktə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk beobachten; av be- og en avledning av Obacht, grunnbetydning 'det å gi akt på noe'
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
 iaktta
; observere