Det Norske Akademis Ordbok

benådning

benådning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; benådningen, benådninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
benådningen
ubestemt form flertall
benådninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[benå:´dniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til benåde, avledet med suffikset -ning; jf. benådelse
BETYDNING OG BRUK
jus
 ettergivelse eller reduksjon av idømt straff
EKSEMPEL
  • søke om benådning
SITATER
  • der er benådning bagom dommen!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 131 1873)
  • en midlertidig benådning brakte den domfelte [kaptein Dreyfus] tilbake fra Djevleøen
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 141 1964)
  • alle søknader om benådning ble avslått
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)