Det Norske Akademis Ordbok

benskrangel

benskrangel 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; benskrangelen, benskrangler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
benskrangelen
ubestemt form flertall
benskrangler
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTbeinskrangel
ETYMOLOGI
annet ledd til skrangle (verb), etter den skranglende lyden som skapes når knokler klinker mot hverandre; jf. benrangel
BETYDNING OG BRUK
1 
mest muntlig, nå sjelden
 skjelett av dødt menneske eller dyr
SITAT
  • i nøytrum
     
    reiset av veirslaat tømmer stod mot himmelen som et benskrangel av noget underlig dyr
     (Sigrid Undset Kransen 19 1920)
2 
metonymisk, nedsettende
 svært magert menneske eller dyr
; benrangel
SITAT
  • jogu’ er hun maver, det er jo ikke andet end en beenskrangel, som hjærteslaget hænger i
     (Conradine Dunker Gamle Dage 385–386 1871)