Det Norske Akademis Ordbok

benevne

benevne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbenevnelse, benevning
verbalsubstantiv
benevnelse, benevning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bene´vnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og nevne; etter tysk benennen; se også benevning og benevnelse
BETYDNING OG BRUK
litterært eller arkaiserende
 kalle
; betegne
SITATER
  • porteføljen? … officielt benævnes det «kopibog»
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 128 1873)
  • man har vedblevet at benævne [det utskilte bruket] med den samlede gaards gamle navn
     (Oluf Rygh Norske Gaardnavne. Forord 6 1898)
  • De hadde vist egentlig best lyst til at slaa et slag for det samfundets offer som benævntes Kristine
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 217)
  • det er en god regel å benevne en by i en viss periode med det navn byen faktisk hadde i denne perioden
     (Dag Solstad T. Singer 55 1999)
  • mange [hadde] nå begynt å benevne Carlsen som «sjakkens Mozart»
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
UTTRYKK
benevnt tall
matematikk
 tall med angivelse av det som telles
 | jf. ensbenevnt
  • 2 gram er et benevnt tall med benevningen «gram»