benevnelse
substantiv
UTTALE[bene´vn(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
; navn
EKSEMPEL
-
en slik oppførsel fortjener benevnelsen tåpelig
SITATER
-
hvor vigtig denne kundskab er for os, fremgaar allerede af dens benævnelse, selvkundskab
-
[jeg ble] kalt «Bonden», et kallenavn som … forsvant fordi det kom en ny gutt i klassen som fortjente benevnelsen langt bedre enn meg(Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)