beneficium
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; beneficiet, beneficier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
beneficiet
ubestemt form flertall
beneficier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[benəfi:´sium]
ETYMOLOGI
fra latin beneficium 'velgjerning, tjeneste', til benefacere 'gjøre godt'; jf. benefice og benefisert
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller spøkefullt, arkaiserende
velgjerning (særlig overfor
kirkens (embets)menn)
; fordel som man får
SITATER
-
jeg ansøgte da beneficium til at erhverve de nødvendige opplysninger(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 79)
-
har De hatt Deres «beneficium»?
UTTRYKK
beneficium paupertatis
(annet ledd genitiv av latin paupertas 'fattigdom')
bevilling til fri saksførsel
-
manden [fikk] beneficium paupertatis til sags anlæg mod [kjøpmann] Carstensen(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 371)