benefisert
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[benəfise:´rt]
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av foreldet benefisere, en omdannelse av latin benefacere 'gjøre godt'
BETYDNING OG BRUK
administrasjon, mest om eldre forhold
som er begunstiget med en fordel eller en form for støtte
UTTRYKK
benefisert gods
jordeiendom som er tillagt et (geistlig) embete
| jf. mensalgods
-
Krydsvig var et stort beneficeret gods
-
på Patroclus Hirschs kart over Frogner fra 1777 er løkkene betegnet som benifisert gods, dvs. gods hvis nytte og bruk er overdratt til en kirke eller en embetsmann(Oslo byleksikon (2010) 453)
benefisert sak
jus
rettssak hvor det offentlige har bevilget én eller flere
parter fri sakførsel