beneficiarius
substantiv
BØYNINGen; beneficiarien, beneficarier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beneficiarien
ubestemt form flertall
beneficarier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[benəfisia:´rius]
ETYMOLOGI
fra senlatin beneficiarius 'soldat som har visse privilegier', substantivert adjektiv med betydningen 'som hører
til velgjerning, er å regne for velgjerning'; jf. benefisert