Det Norske Akademis Ordbok

bender

bender 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; benderen, bendere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
benderen
ubestemt form flertall
bendere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be`nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig til bende; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
muntlig, mest i bestemt form
 ereksjon
EKSEMPEL
  • han fikk bender’n
SITAT
  • jeg kan ikke gå ut nå. Jeg har bender’n, så vi må stå her litt
     (Skam Sesong 2, episode 7 2016)