benchmark
substantiv
BØYNINGen; benchmarken, benchmarker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
benchmarken
ubestemt form flertall
benchmarker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be´ntʃmark]
ETYMOLOGI
fra engelsk benchmark (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
arbeidsliv
standardverdi (i forbindelse med benchmarking)
; norm
SITAT
-
[Oslo Børs Totalindeks] er i dag benchmark for de fleste profesjonelle forvaltere av langsiktig sparekapital i aksjemarkedet(Dagens Næringsliv 21.10.1997/4)