benchmarking
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be´ntʃmarkiŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk benchmarking, avledet av benchmark 'referansepunkt,
kriterium', grunnbetydning 'benkemerke'; betegnelsen skal vise til eldre tids oppmåling da man skar et merke
inn f.eks. i en trepåle hvor man kunne sette inn et vinkeljern som
kunne tjene til avsats eller benk for utstyr o.l.
BETYDNING OG BRUK
arbeidsliv
sammenligning av produkter, arbeidsmåter e.l. ut fra gitte
kriterier eller standardverdier
; referansemåling
SITATER
-
benchmarking er en metodikk/teknikk/fremgangsmåte … som er til hjelp når en bedrift skal bedre konkurranseevnen(Dagens Næringsliv 17.03.1993/3)
-
«benchmarking» er en metode for å sammenligne egen effektivitet med effektiviteten i bedrifter og organisasjoner man anser for å være de beste(Aftenposten 02.10.1995/21)