bemøye
verb
MODERAT BOKMÅLbemøyet, bemøyet, bemøyelse 
preteritum
bemøyet
perfektum partisipp
bemøyet
verbalsubstantiv
bemøyelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bemøi´ə]
BETYDNING OG BRUK
litterært, refleksivt
bemøye seg
bry
; anstrenge, umake (seg med)
SITATER
-
gamle bedstefar behøver [ikke mere] at bemøje sig med den arkskriften
-
tror du jeg bemøier mig med at spille noen komedie for dig?
-
Verlaine bemøier sig meget lite med at lete efter rike rim og anbringer undertiden tonsvake rimord