bemidlet - Det Norske Akademis ordbok

bemidlet

adjektiv

MODERAT BOKMÅLbemidlede

flertall

bemidlede

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[bemi´dlət]

ETYMOLOGI

av be- og en avledning av middel; etter tysk bemittelt

BETYDNING OG BRUK

litterært, med kvalifiserende adverb

som har (større eller mindre) formue

; (mer eller mindre) velstående

SITATER

byens mindre bemidlede borgere

(Henrik Ibsen En folkefiende 114 1882)
substantivert

hun var stolt og forfængelig og saa ned paa alle mindre bemidlede

(Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 120 1914)

i absolutt bruk

som har stor formue

; velholden

| jf. ubemidlet

SITATER

Rivieraens bemidlede dagdrivere

(Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II 137 2004)
Sonja Wigert (1913–1980) var en norsk filmstjerne og dobbeltspion. Hun kom fra en bemidlet familie i Skien

(Marta Breen et al. Kvinnenes by 182 2022)