bemenge
verb
BØYNINGbemenget, bemenget 
preteritum
bemenget
perfektum partisipp
bemenget
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beme´ŋ:ə]
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
bemenge seg med
foreldet eller arkaiserende, med foraktelig nyanse
(nedlate seg til å) ha å gjøre med, omgås
| jf. menge seg med
-
jeg bemenger meg ikke med så tarvelige folk