Det Norske Akademis Ordbok

belæring

belæring 
substantiv
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til belære, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 det å lære fra seg
SITAT
pedantisk rettledning
SITATER
  • absurde belæringer om tiltaleformer og ordrøtter
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 19 1970)
  • 60 prosent av manuset er regelrett avskrift, resten er diktekunst som fremstår mer som lett belæring
     (Aftenposten 05.09.2009/3/13)
  • [offiseren] begynte en belæring om nødvendigheten av å stramme grepet i krisetider
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)