Det Norske Akademis Ordbok

belyve

belyve 
verb
Informasjon
BØYNINGbeløy, beløyet, belyving
preteritum
beløy
perfektum partisipp
beløyet
verbalsubstantiv
belyving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bely:´və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og lyve; etter middelnedertysk belegen, tysk belügen
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 lyve (om)
SITATER
  • kan du … belyve en kammerat slig, som du gjør …?
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 52)
  • [universitetstermometeret og stortingstermometeret] lever i bedste forstaaelse og belyver ikke vort klima
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 182)
  • beløiet og forraadt av sin familie
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 230)