Det Norske Akademis Ordbok

belure

belure 
verb
Informasjon
BØYNINGbeluring
verbalsubstantiv
beluring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[belu:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og lure; etter tysk belauern
BETYDNING OG BRUK
litterært
 skjult og hemmelig iaktta eller lytte til (noen) i en bestemt hensikt
SITATER
  • de skyndte sig afsted for at faa fat i ham, der havde beluret dem
     (Rudolf Muus Ole Høilands Penge 29 1898)
  • samtaler kan belures
     (Aftenposten 06.07.1937/4)
  • [prestene valgte] i stilhed at belure og bagvaske dem [legpredikantene]
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 51 1882)
  • «Død og helvede!» brølte anføreren. «Vi er blit beluret.»
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 31 1919)
  • belure mit sin og besudle hvert fad i mit yndige hjem
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 30)
  • en skrulling som likte å belure folk på badet?
     (Bergensavisen 26.03.2011/1/19)
  • folk som lever av å belure andres privatliv
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)