belletrist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; belletristen, belletrister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
belletristen
ubestemt form flertall
belletrister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[belətri´st]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -ist av fransk belles lettres 'de skjønne vitenskaper', av belles (femininum flertall) av beau 'skjønn, vakker' og lettres 'litteratur, litterær dannelse; humanistiske fag',
flertall av lettre 'bokstav; tekst;
brev'; jf. tysk Belletrist, engelsk belletrist