Det Norske Akademis Ordbok

beleiringshær

beleiringshær 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd verbalsubstantiv til beleire, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 hær som beleirer, befester et sted
; beleiringstropp
SITAT
  • han [førte] forsyninger til beleiringshæren ved Viborg
     (Trygve Width Eventyrlyst 138 1944)