beleire
verb
MODERAT BOKMÅLbeleiring 
verbalsubstantiv
beleiring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[belæi´rə]
BETYDNING OG BRUK
1
holde (en by, en festning, en feltstilling) kringsatt,
innesluttet for å tvinge frem overgivelse
EKSEMPLER
-
svenskene beleiret Akershus festning
-
en beleiret by
SITAT
-
i tyve lange uker beleirer [kong Sverre] en baglerhær … på Slottsfjellet ved Tunsberg
2
litterært, overført
hyppig oppsøke, henvende seg til (noen) i et ærend
SITATER
-
jeg skal holde foredrag og arbejde, jeg skal så at sige belejre gamlingen med gode gjærninger
-
han beleirer henne med røde roser og lidenskapelige kjærlighetsbrev
3
overført
omringe, stå i flokk omkring (noe(n))
EKSEMPEL
-
de beleiret utgangen
SITATER
-
Hansens lugar … var beleiret af uvirksomme tilskuere
-
hun sad … belejret af alle disse nysgjerrige … øjne
-
hun er beleiret av folk med skrivesaker og fotoapparater og filmkameraer