beklakke
verb
BØYNINGbeklakket, beklakket 
preteritum
beklakket
perfektum partisipp
beklakket
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bekla´k:ə]
BETYDNING OG BRUK
foreldet, sjelden
plette
; tilsulke
SITAT
-
studentene skulle – siger rygtet – i den grad have beklakket dette sit foretagende [å hindre utnevnelsen av Welhaven til lektor i filosofi] at …(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 179 (1839) Jørgen Moe)