Det Norske Akademis Ordbok

beken

beken 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; bekenen, bekener
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bekenen
ubestemt form flertall
bekener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be:´k(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk beacon, av gammelengelsk bēacn 'tegn, merke, fane'; samme ord som båke og beacon
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, sjelden
 sjømerke
; båke