Det Norske Akademis Ordbok

beacon

beacon 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; beaconen, beacons
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beaconen
ubestemt form flertall
beacons
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi:´k(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk beacon, grunnbetydning 'varde, mindre fyr'; samme ord som baun
BETYDNING OG BRUK
1 
telekommunikasjon
 radiofyr
2 
elektronikk, i flertall
 liten sender som kan lokalisere og kommunisere med mobiltelefoner i butikker, museer og flyplasser
; mobilfyr
SITAT
  • ved hjelp av beacons i butikklokalet kan butikken «se» hvor kundene er. Men du må ha blåtann på mobilen, ha installert butikkens app samt samtykket til bruk av beacon
     (aftenposten.no 07.11.2014)