Det Norske Akademis Ordbok

båke

båke 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; båken, båker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
båken
ubestemt form flertall
båker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bå:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk bāke, fra gammelfrisisk bāken, samme ord som baun
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 sjømerke av tre, stein eller jern, reist på odde, skjær e.l.
 | jf. varde
SITATER
  • her skal være en båke, la os nu ikke ro like på den
     (Gabriel Scott Kilden 56 1918)
  • monumentet er 3½ meter høyt og forestiller en båke på en holme
     (Aftenposten Aften 13.09.1946/1)
  • Sandøy båke er en av fem store båker som står igjen langs kysten. Den er pyramideformet, og rager rundt 30 meter over havet
     (Tvedestrandsposten 11.08.2016/15)