Det Norske Akademis Ordbok

beiteområder

12 treff

  • beiteområde

    substantiv område som (kan) brukes som beite ...
  • beitevandring

    substantiv dyrs vandring mellom forskjellige beiteområder, utflukt, tur til beiteområder ...
  • hytteutbygging

    substantiv oppføring av hytter, særlig etablering av hyttefelt ...
  • nedfôre

    verb fôre (husdyr fra beiteområder forurenset av radioaktivitet) med ikke-radioaktivt fôr i en periode for å redusere radioaktiviteten i kjøtt eller melk ...
  • flyttlei

    substantiv trasé i terrenget som reinen følger når den trekker eller føres mellom årstidsbeitene ...
  • landøyde

    substantiv giftig, to- eller flerårig plante i kurvplantefamilien med mørk stengel, delte blad og gule kurver med tungeformede kantkroner vitenskapelig navn Senecio jacobaea ...
  • dyrkingsland

    substantiv dyrkbar jord, land hvor noe blir dyrket ...
  • gjerdeklyver

    substantiv innretning (f.eks. en type stige eller et klyveled) plassert på eller ved gjerde til å klyve over med ...
  • vindturbin

    substantiv innretning brukt til å utvinne energi av vind for elektrisitetsproduksjon, oftest i form av et turbinhjul med vingeblader, utveksling og generator, som er montert sammen og plas...
  • betong

    substantiv byggemateriale av sement, sand og pukkstein eller singel og vann, samt tilsetningsstoffer, jf. lettbetong, tungbetong, jf. betongspor ...
  • bonitet

    substantiv en jords eller en skogsmarks kvalitet, art og egnethet til dyrking, beskaffenhet, natur ...
  • utkomme

    substantiv mulighet for å komme ut, mulighet, leilighet, anledning (til å gjøre noe), mulighet for å utrede utgifter (til), inntekt (av) midler til livsopphold, resulta...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt