Det Norske Akademis Ordbok

betong

betong 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; betongen, betonger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
betongen
ubestemt form flertall
betonger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[betå´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk béton, fra latin bitumen 'jordbek'
BETYDNING OG BRUK
bygningsfag
 byggemateriale av sement, sand og pukkstein eller singel og vann, samt tilsetningsstoffer
; normalbetong
SITATER
  • et isete kumlokk av betong
  • bootshælenes smell i betong
     (Anne Holt Sannheten bortenfor 299 2003)
  • grisne beiteområder og skog med tvilsom bonitet ville havne under betong
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
  • canadiere … nyter massiviteten i skyskrapernes glass, betong og stål
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 125 2004)
  • alle husene i gaten er støpt i betong
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
UTTRYKK
armert betong
betong med innstøpte stålstenger (armeringsstål)
 | jf. jernbetong
  • et metertykt tak av armert betong, det var hans lave og harde grå og flate himmel
     (Aksel Sandemose Varulven 36 1958)
  • hoppe i strikk fra hundre meters høyde over armert betong
     (Sigmund Jensen Hvite dverger, svarte hull 450 2002)
fersk betong
(fullstendig blandet) betong som fremdeles er i plastisk tilstand og som kan komprimeres med vanlige metoder
fet betong
betong med høyt sementinnhold
 | jf. magerbetong
med tanke på materialets hardhet og styrke
 | jf. betongspor
EKSEMPEL
  • fast, hard, sterk som betong