Det Norske Akademis Ordbok

bonitet

bonitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; boniteten, boniteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
boniteten
ubestemt form flertall
boniteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bonite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Bonität, fra latin bonitas 'godhet, god tilstand eller beskaffenhet' (genitiv bonitatis), avledet av bonus 'god'
BETYDNING OG BRUK
1 
landbruk, skogbruk
 jords eller skogsmarks kvalitet, beskaffenhet og dertil egnethet til dyrking
EKSEMPEL
  • jord av god bonitet
SITAT
  • grisne beiteområder og skog med tvilsom bonitet ville havne under betong
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
2 
mest handel, særlig om (mat)varer
 beskaffenhet
; slag
EKSEMPEL
  • tøyets bonitet
SITATER
  • fisk av god bonitet
     (Gabriel Scott Kilden 97 1918)
  • æpler av prima kvalitet og bonitet
     (Peter Egge Inde i Fjordene 79 1920)
  • [vinens modning] indtil den efter flere eller færre aars forløp har naadd sit maksimum av bonitet
     (Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich Bordets glæder 120 1925)
3 
overført
 natur
SITATER
  • først [fikk han] en frisk og velskapt datter som var sin far opp av dage, siden to sønner som slektet til den andre kanten og var av en mer tvilsom bonitet
     (Bergljot Hobæk Haff Skammen 32 1996)
  • fugleelskere fortalte ikke billige fiskeskrøner, de var mennesker av bonitet og ære
     (Øivind Hånes Pirolene i Benidorm 76 2005)