beitel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; beitler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form flertall
beitler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæi`t(ə)l]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk beitel (trolig beslektet med norrønt bauta 'slå, støte'; jf. bautastein); muligens omdannet av eldre bötel etter mønster av tysk Meißel i samme betydning; se meisel
BETYDNING OG BRUK