Det Norske Akademis Ordbok

beinke

beinke 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; beinken, beinker
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beinken
ubestemt form flertall
beinker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæi`ŋkə]Uttale-veiledning
VARIANTbenke
ETYMOLOGI
avledet av bein, variant av ben; jf. beine (substantiv) og beine (verb)
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 hjelp
; tjeneste
; beine
SITATER