beine verb BØYNINGbeinet, beinet, beining preteritum beinet perfektum partisipp beinet verbalsubstantiv beining UTTALE[bæi`nə] ETYMOLOGI av norrønt beina 'sette i gang, hjelpe'; beslektet med bene; se også beine BETYDNING OG BRUK dialektalt hjelpe (noen) ; gjøre (noen) en tjeneste
