behøvle
verb
BØYNINGbehøvlet, behøvlet, behøvling 
preteritum
behøvlet
perfektum partisipp
behøvlet
verbalsubstantiv
behøvling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[behø´vlə]
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
høvle til
; glatte med høvel
2
i adjektivisk perfektum partisipp
behøvlet
veloppdragen
; beleven
| jf. ubehøvlet
SITATER
-
hver søndagsaften avholdtes her dans, og ved siden herav diverterte den mindre behøvlede del av medlemmerne sig med slagsmaal
-
fra det hold var kritikken dog noe mer behøvlet(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
3
(særlig) som verbalsubstantiv, om eldre forhold
behøvling
svennedåp for snekker
(som bestod i at svennen ble lagt på en benk og høvlet med kunstige
redskaper)
SITAT
-
i tillegg til dette kommer at snekkernes laugsartikler av 4 november 1682 uttrykkelig forbød behøvlingen, snekkernes svennedåp