behåre verb BØYNINGbehåret, behåret, behåring preteritum behåret perfektum partisipp behåret verbalsubstantiv behåring FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[behå:´rə] ETYMOLOGI av be- og en avledning av hår; se også behåret BETYDNING OG BRUK litterært, spøkefullt dekke med hår
