behilse
verb
BØYNINGbehilste, behilste, behilsning 
preteritum
behilste
perfektum partisipp
behilste
verbalsubstantiv
behilsning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[behi´lsə]
BETYDNING OG BRUK
spøkefullt
hilse (ærbødig) på
SITAT
-
[de unge skipsrederne] lod sig paa veien behilse af arbeiderfolkene