Det Norske Akademis Ordbok

beherskelse

beherskelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[behæ´rsk(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til beherske, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
(evne til) å beherske seg, kontrollere egne følelser, reaksjoner e.l.
; det å være behersket
 | jf. selvbeherskelse
SITATER
  • han mistet beherskelsen for første og siste gang i sitt liv, og slo … kameraten
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
  • mangel på beherskelse og måtehold [i musikken]
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
2 
det å mestre, klare (noe)
SITATER
  • en fullkommen beherskelse av telemarksvingen
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • [Fridtjof Nansen] beundrer kajakkferdighetene [til inuittene] og den smidige beherskelsen av de barske naturforholdene
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)