Det Norske Akademis Ordbok

behaviorist

behaviorist 
substantiv
BØYNINGen; behavioristen, behaviorister
UTTALE[behaviori´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk behaviorist, avledet av behaviorism; se behaviorisme; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
psykologi
 person, særlig psykolog, som er tilhenger av behaviorismen
SITAT
  • der kan man se hvordan det er mulig for en behaviorist å nå frem til en innvoldspedagogikk og en dertil svarende luftrørsetikk
     (Lorentz Eckhoff En verden 85 1964)