Det Norske Akademis Ordbok

behaviorisme

behaviorisme 
substantiv
BØYNINGen; behaviorismen
UTTALE[behaviori´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk behaviorism, avledet av behavior 'adferd'; betegnelsen innført av retningens opphavsmann, den amerikanske psykologen John Broadus Watson (1878–1958); jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
psykologi
 psykologisk retning som studerer iakttagbar adferd hos mennesker og dyr
; adferdspsykologi
SITAT
  • A. Næss har gitt en beskrivelse av behaviorisme som filosofisk teknikk
     (Norsk Filosofisk Tidsskrift 1971/191)