behåring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; behåringen, behåringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
behåringen
ubestemt form flertall
behåringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[behå:´riŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
det å behåre(s)
EKSEMPEL
-
i puberteten begynner behåringen av armhulene og kjønnsorganene
2
lag, dekke av hår
EKSEMPEL
-
tykk behåring