Det Norske Akademis Ordbok

begling

begling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; beglingen, beglinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beglingen
ubestemt form flertall
beglinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be`gliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt beglingr, avledet av bagall 'bispestav', fra latin baculus i samme betydning; jf. bagler, bagling og suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 bagler
 | jf. bagling
SITATER