Det Norske Akademis Ordbok

bagling

bagling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; baglingen, baglinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
baglingen
ubestemt form flertall
baglinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ba`gliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt beglingr, avledet av bagall (jf. bagler) med suffikset -ing; jf. begling
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 bagler
SITAT
  • og da han fór ut forbi Jonskirken, vendte en bagling sig imot ham
     (Alexander Bugge og Gustav Storm (oversettere) Sverres saga 162 1914)