begjengelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; begjengelsen, begjengelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
begjengelsen
ubestemt form flertall
begjengelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beje´ŋ:(ə)lsə]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til begå; avledet
med suffikset -else; etter middelnedertysk begenknisse, tysk Begängnis; 'staselig
(fornem) begravelse'; jf. eldre norsk (og eldre dansk) begå i betydningen 'helligholde (en høytid); feire (en fest)'; jf. likbegjengelse
BETYDNING OG BRUK
foreldet
SITAT
-
det var en begjængelse, som havde vadsket sig