Det Norske Akademis Ordbok

begeistre

begeistre 
verb
MODERAT BOKMÅLbegeistret, begeistret, begeistring
preteritum
begeistret
perfektum partisipp
begeistret
verbalsubstantiv
begeistring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[begæi´strə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk begeistern, av be- og en avledning av Geist 'ånd; sjel', grunnbetydning 'beånde'; etter fransk enthousiasmer, jf. entusiasme; se også begeistret, begeistring
BETYDNING OG BRUK
vekke henrykkelse hos
; løfte og ildne
EKSEMPEL
  • en god lærer har evnen til å begeistre sine elever
SITATER
  • og vi – begeistres af det smukke ord
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 134)
  • nu er han begeistret i aanden
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 64)
  • refleksivt, spøkefullt
     
    de begeistret sig videre forbi Fæstningsvoldene, ind i skogene til sjøerne
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 90)
  • [man velger et språk som] dessverre ikke begeistrer til dialog om … utfordrende spørsmål
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
  • i rusen … lar [vi] oss begeistre av bråkebøttenes primitive brunstutfoldelse
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 112 2010)