Det Norske Akademis Ordbok

entusiasme

entusiasme 
substantiv
BØYNINGen; entusiasmen
UTTALE[entusia´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk enthousiasmos, avledet av entheos, av en 'i' og theos 'gud'; grunnbetydning 'som har gud i seg'; jf. engelsk enthusiasm, fransk enthousiasme
BETYDNING OG BRUK
(sterk) begeistring
; (brennende) iver
EKSEMPLER
  • vise entusiasme
  • ungdommelig entusiasme
SITATER
  • drengens ansikt straalte av liv, av entusiasme
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 43 1923)
  • entusiasme og nysgjerrighet er de mest effektive drivkreftene til å lære
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)