Det Norske Akademis Ordbok

begavelse

Likt stavede oppslagsord
begavelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; begavelsen, begavelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
begavelsen
ubestemt form flertall
begavelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bega:´v(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til begave, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
evner eller anlegg utover det alminnelige
 | jf. talent, geni
EKSEMPEL
  • ha en begavelse for språk
SITATER
  • kvintessentsen af … al den aandelige begavelse, som gamle Norge har at opvise
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 76)
  • han med sin eksamen og sin begavelse
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 146 1919)
  • min søn … har en ualmindelig begavelse
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 158)
  • [Belloris] begavelse var blant de største i samtiden
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
2 
person som har evner eller anlegg utover det alminnelige
SITATER
  • hun var en teknisk begavelse
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 234)
  • for mange virkelige begavelser har [forstadsteatrene] vist sig som en farlig planteskole
     (Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 89 1924)
  • Nasjonalgalleriet [har hatt] ansvar for å kjøpe inn bilder …, med årvåkent blikk for nye begavelser, nytt billedspråk
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
  • han var en lysende begavelse
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)