Det Norske Akademis Ordbok

befullmektigelse

befullmektigelse 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[befulme´ktig(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til befullmektige; avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
jus, foreldet
 det å gi eller ha fått fullmakt (til noe)
 | jf. bemyndigelse