Det Norske Akademis Ordbok

befrakte

befrakte 
verb
BØYNINGbefraktet, befraktet, befraktning
UTTALE[befra´ktə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk befrachten; av be- og frachten 'frakte'
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart, handel
 leie (plass på et skip) for å få fraktet varer eller personer
 | til forskjell fra bortfrakte
; jf. frakte
EKSEMPEL
  • en lokal lastebåt ble befraktet så vi skulle få varene frem i tide
2 
muntlig
 frakte
SITAT
  • helt siden i 64 hadde det ikke vært mulig å befrakte fiskerbondens varer på den gamle måten mot varer til fiskeren
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
3 
sjøfart, handel, som verbalsubstantiv
 
befraktning
 det å drive med befordring av gods og passasjerer med skip