befolkning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; befolkningen, befolkninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
befolkningen
ubestemt form flertall
befolkninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[befå´lkniŋ]
BETYDNING OG BRUK
folk, innbyggere (på et
sted, i et distrikt, i et land e.l.)
EKSEMPLER
-
Norge har en befolkning på drøyt 5 millioner
-
ideen vant liten tilslutning blant (eller hos) befolkningen
SITATER
-
Monsen fordærvede befolkningen her
-
halvparten af befolkningen er bindegal
-
[pesten] skal flere steder ha revet bort halve befolkningen
-
[tankene som fremføres] burde ha virket befriende på vår høyt utdannete befolkning å høre uttalt