Det Norske Akademis Ordbok

innbygger

innbygger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; innbyggeren, innbyggere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innbyggeren
ubestemt form flertall
innbyggere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd inn; annet ledd avledet av bygge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person i egenskap av å bo et bestemt sted (særlig land, by eller kommune)
EKSEMPLER
  • byen har 250 000 innbyggere
  • hvor mange innbyggere har Polen?
SITATER
  • du jordens indbygger!
     (Jes 24,17; 2011: som bor på jorden!)
  • denne stads indbyggere
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 295 1873)
  • i 1814 hadde Norge ca. 900 000 innbyggere
     (Per Holck Norsk folkemedisin 32 1996)
  • det ble lovprist at det kom nye innbyggere til bygda
     (Odd Klippenvåg Ljublju LBK 2011)
  • Østre Toten [kommune] gjør mye for sine små innbyggere
     (oa.no (Oppland Arbeiderblad) 12.10.2013)